Farvel til buene
Lagt inn: 22 sep 2013, 13:49
Fra tid til annen er det nødvendig å ta en storopprydding i oppsamlet rammel og rot. Etter en oppussing av kjøkkenet med samt en vannlekkasje i kjelleren, var det bare å hive seg rundt. I et bortgjemt hjørne sto tre utskutte/knekte/uttjente buer som ble med i samme rennet, som beskrevet nedenfor:
I min kjeller sto tre buer
i et hjørne stuet bort.
Samlet støv og døde fluer ,
dekket helt av støv og lort.
En gang var de smekre våpen,
skjøt de piler hardt og langt.
Pilens flukt la tanken åpen,
man funderte på så mangt.
Sterke buer, vel oppstrenget,
skjøt med kraft så vel som stil.
Mot de blinker, fjernt opphenget,
fløy så mang en lynsnar pil.
Nå var buens sang forstummet,
Ryggens kraft for lengst slitt ut.
Ei dens rygg seg mere krummet,
buens liv snart runnet ut.
Nordmenns foretrukne syssel
er å pusse opp sitt bo.
Derfor stables mye ”pyssel”
rundt i hver en krok og ro.
Ryddes må det mang en gang
i alt her oppsamlet rot.
Saktens var det verdt en sang
å rydde rask og rammel bort!
Da et vannrør sprang i sommer
ble alt vått i samme nu.
Vannet rant i strie strømmer
fra det rør som gikk i tu.
Vætte nesten hele rommet,
flere sekker fylt med ved.
Også tre og mat’rialer
som sto lagret samme sted.
Alt ble vått og nær ubruk’lig
for det tiltenkte formål.
Bar det ut til tørk for mulig
det var brukelig til bål.
Nevnte buer ut ble fraktet
i den samme ryddesjau.
Lent mot veggen, lite aktet
i den store rotehaug.
Dagens samfunn krever mye,
store bragder, kav og kiv.
Man skal jobbe, være krye,
finn’s ei rom for målløst liv.
Så en dag da regnet plasket,
tok jeg motorsagen fatt.
Vedkubber i bakken klasket,
fliser fløy og datt og spratt.
Ja, en motorsag er bra, det,
for de store verk pr.dag.
Mine buer, de slapp fra det,
de ble sagd med buesag!
Mine buer, lagd av treverk,
varmet sjel, gav sinnet fred.
Nå er alle sammen vandret,
men skal varme en gang te’!
I min kjeller sto tre buer
i et hjørne stuet bort.
Samlet støv og døde fluer ,
dekket helt av støv og lort.
En gang var de smekre våpen,
skjøt de piler hardt og langt.
Pilens flukt la tanken åpen,
man funderte på så mangt.
Sterke buer, vel oppstrenget,
skjøt med kraft så vel som stil.
Mot de blinker, fjernt opphenget,
fløy så mang en lynsnar pil.
Nå var buens sang forstummet,
Ryggens kraft for lengst slitt ut.
Ei dens rygg seg mere krummet,
buens liv snart runnet ut.
Nordmenns foretrukne syssel
er å pusse opp sitt bo.
Derfor stables mye ”pyssel”
rundt i hver en krok og ro.
Ryddes må det mang en gang
i alt her oppsamlet rot.
Saktens var det verdt en sang
å rydde rask og rammel bort!
Da et vannrør sprang i sommer
ble alt vått i samme nu.
Vannet rant i strie strømmer
fra det rør som gikk i tu.
Vætte nesten hele rommet,
flere sekker fylt med ved.
Også tre og mat’rialer
som sto lagret samme sted.
Alt ble vått og nær ubruk’lig
for det tiltenkte formål.
Bar det ut til tørk for mulig
det var brukelig til bål.
Nevnte buer ut ble fraktet
i den samme ryddesjau.
Lent mot veggen, lite aktet
i den store rotehaug.
Dagens samfunn krever mye,
store bragder, kav og kiv.
Man skal jobbe, være krye,
finn’s ei rom for målløst liv.
Så en dag da regnet plasket,
tok jeg motorsagen fatt.
Vedkubber i bakken klasket,
fliser fløy og datt og spratt.
Ja, en motorsag er bra, det,
for de store verk pr.dag.
Mine buer, de slapp fra det,
de ble sagd med buesag!
Mine buer, lagd av treverk,
varmet sjel, gav sinnet fred.
Nå er alle sammen vandret,
men skal varme en gang te’!
Regner med at redaktøren for Toxofil tar tak i dette diktet.
Vi burde hatt en egen tråd for denslags. Kan ikke du ordne det Stian? En egen tråd for dikt og buemål he he