Kult! Jeg syntes det er litt snodig at denne er så lav, men jeg tipper at det har noe å gjøre med bruken den var ment for. En lav benk gir rom for å sette større ting oppå og samtidig ha en fornuftig arbeidshøyde. Samtidig tror jeg kanskje også at en lav benk er hensiktsmessig om man skal høvle store flater.
Jeg fant faktisk navn og dato skrevet med blyant på den. Har ikke helt klart å tyde navnet ennå, men tallet var 1903, så da er den faktisk ikke mindre enn 110 år gammel om et par uker 8)
Skal en høvelbenk fungere bra, må toppen være noenlunde flat og jevn. Benken hadde naturlig nok fått sin del av hakk og merker i årenes løp, selv om den var noenlunde flat, bortsett fra de tverrgående plankene der det på andre benker er en forsenkning til verktøy. Et lite menneske hadde også i den senere tid gått løs på den med en sprit-tusj, så jeg konkluderte til sist med at jeg ville ofre patinaen mot en helt flat og ren benketopp. Jeg vurderte først kun å gå lett over den med en skraper for å ta bort skit som kunne smitte over på ulike prosjekter, men fant ut at det var bedre å kombinere opprensingen med å flate ut toppen med en Nr.7 Jointer-høvel. Høvelstålet fikk virkelig kjørt seg her igjennom sikkert 109 år med opparbeidet skit, sand og mye annet godtstoff. Selv A2-stålet i Lie-Nielsen-høvlene mine likte dette dårlig.
I alle fall, her er noen bilder av hvordan den så ut før:
Oddbjørn.
Men overflaten på benken bør vel være mest mulig plan fri for smuss ja. 
