Kviljo buemakeri
Moderator: GreenMan
Kviljo buemakeri
Forrige helg holdt Per Onsrud buemakerkurs her i Bergen. Det var skikkelig artig!! Snappet opp diverse triks, og forstår nå at ask-flatbuen min har ganske overkill tupper, hehe.
Spente opp noen buer i kveld, og tok litt bilder:
Her er iallefall flatbuen av ask som det ligger noen bilder av fra før her. På bildet her er den trukket til 28", og jeg har veid den til 25kg eller 55 pund på 25" trekk.
Fant også ut at jeg måtte ta bilde av rognerecurven på fullt trekk, hehe 8)
Kan love at jeg var kjapp med å ta bildet da den stod oppspennt på 28"
Her er den ene buen jeg lagde på kurset sist helg. 70,5" lang, og 39# på 28" trekk. Streng selvfølgelig av lin
Beiset den på buksida 8)
Skal vel sies at den ikke er spesielt grundig skutt inn ennå, men jeg var ganske imponert over hvor lite stringfollow den tok.
Mitt første forsøk på en engelsk langbue. Jeg tenkte litt for mye flatbue under tillinga, så den bøyer ikke helt tradisjonelt Men det skal bli artig å se hvordan den skyter i forhold til de andre.
70" mellom nokkene.
Heller ikke ferdig skutt inn, og derfor ikke så mye stringfollow. Det å følge med på hvor buen fulgte strengen mest under tillinga var ganske nyttig igrunnen.
Etter kurset prøvde jeg meg på en til. 76", også ask. Den endte opp på 50# ved 28".
Den er gjevnt over like tykk som den er brei. Følte at det var veldig på grensen under tillinga, men den lever fortsatt, så da må neste bue presses litt mer neste gang
Den har bare fått stå spent over natta, og jeg trakk den mye under tillinga, men jeg rekner med at den vil følge strengen mer enn 2" slik den gjør nå
Alle de tre engelske langbuene har da stående årringer.
Spente opp noen buer i kveld, og tok litt bilder:
Her er iallefall flatbuen av ask som det ligger noen bilder av fra før her. På bildet her er den trukket til 28", og jeg har veid den til 25kg eller 55 pund på 25" trekk.
Fant også ut at jeg måtte ta bilde av rognerecurven på fullt trekk, hehe 8)
Kan love at jeg var kjapp med å ta bildet da den stod oppspennt på 28"
Her er den ene buen jeg lagde på kurset sist helg. 70,5" lang, og 39# på 28" trekk. Streng selvfølgelig av lin
Beiset den på buksida 8)
Skal vel sies at den ikke er spesielt grundig skutt inn ennå, men jeg var ganske imponert over hvor lite stringfollow den tok.
Mitt første forsøk på en engelsk langbue. Jeg tenkte litt for mye flatbue under tillinga, så den bøyer ikke helt tradisjonelt Men det skal bli artig å se hvordan den skyter i forhold til de andre.
70" mellom nokkene.
Heller ikke ferdig skutt inn, og derfor ikke så mye stringfollow. Det å følge med på hvor buen fulgte strengen mest under tillinga var ganske nyttig igrunnen.
Etter kurset prøvde jeg meg på en til. 76", også ask. Den endte opp på 50# ved 28".
Den er gjevnt over like tykk som den er brei. Følte at det var veldig på grensen under tillinga, men den lever fortsatt, så da må neste bue presses litt mer neste gang
Den har bare fått stå spent over natta, og jeg trakk den mye under tillinga, men jeg rekner med at den vil følge strengen mer enn 2" slik den gjør nå
Alle de tre engelske langbuene har da stående årringer.
Sist redigert av Kviljo den 19 nov 2006, 14:30, redigert 16 ganger totalt.
Hyggelig å se at det lages langbuer som bøyer som de gjorde for 700 år siden. Det fine med å lage buer som bøyer jevnt hele veien er at du finner ut hvor lite treverk som egentlig behøver å være igjen i tuppene.
Når du har sånne buer, er det bare å lære seg å skyte som de gjorde i England på den tiden også. Det er vrient å få til ordentlig, men kikk på Mark Stretton et annet sted her på forumet
Når du har sånne buer, er det bare å lære seg å skyte som de gjorde i England på den tiden også. Det er vrient å få til ordentlig, men kikk på Mark Stretton et annet sted her på forumet
Må si det var litt av en aha-opplevelse å se hvor tynne tuppene egenlig kunne være ja! En annen aha var hvor kjapt det gikk å lage "ferdig" en slik bue kontra en flatbue.
Onsrud-gutta viste film fra ei eller annen skyting her i landet, og der viste du hvordan man skaut med slike buer, såvidt jeg fikk med meg
Har prøvd å øve inn slikt trekk under tillinga av buene, men det må nok til ei større omstilling av sikteteknikken også, hehe.
Onsrud-gutta viste film fra ei eller annen skyting her i landet, og der viste du hvordan man skaut med slike buer, såvidt jeg fikk med meg
Har prøvd å øve inn slikt trekk under tillinga av buene, men det må nok til ei større omstilling av sikteteknikken også, hehe.
Testa lengdeskyting med disse to for noen dager siden. Den øverste er 35# og den nederste 50#. 35punderen er breiere enn tykk, mens den på 50 er like brei som den er tykk.
...og med 35-40 spinede piler skaut jeg faktisk like langt med de to Klart, 50punderen liker nok ikke de myke pilene, men det er jo tross alt litt pundforskjell. Så jeg har sånn delvis konkludert med at tilleren til 35punderen er mer effektiv enn den mer runde til 50punderen.
35#
50#
...og med 35-40 spinede piler skaut jeg faktisk like langt med de to Klart, 50punderen liker nok ikke de myke pilene, men det er jo tross alt litt pundforskjell. Så jeg har sånn delvis konkludert med at tilleren til 35punderen er mer effektiv enn den mer runde til 50punderen.
35#
50#
Det er kanskje en litt vel rask konklusjon.
Stivheten på pilene har utrolig mye og si for flukten på pilene, og dermed hvor langt de går.
I tilegg gjetter jeg at 50#'eren følger strengen en del mer enn den andre på grunn av et mindre sunt tykkelse/breddeforhold.
For at konklusjonen skal bli mer gyldig, bør du lage to like kraftige, like lange buer, som følger strengen like mye. Men i utgangspunktet er jeg ikke uenig i hypotesen din, den er bare litt tynn
Stivheten på pilene har utrolig mye og si for flukten på pilene, og dermed hvor langt de går.
I tilegg gjetter jeg at 50#'eren følger strengen en del mer enn den andre på grunn av et mindre sunt tykkelse/breddeforhold.
For at konklusjonen skal bli mer gyldig, bør du lage to like kraftige, like lange buer, som følger strengen like mye. Men i utgangspunktet er jeg ikke uenig i hypotesen din, den er bare litt tynn
Hmm, sånn jeg har forstått det, burde fordelen av liten masse i lemmene overgå eventuell stringfollow. Man vil jo helst lage buen så tykk og smal som treet tåler, for at den skal bli så effektiv som mulig.
Er jo selvfølgelig enig i at det ikke er noen ordentlig test. Men likevel 50punderen hadde i tillegg en tynn dacronstreng, mens 35eren hadde streng av lin. På den andre siden kan det nok tenkes at den på 50 er litt for lang i forhold til det mest optimale.
Er jo selvfølgelig enig i at det ikke er noen ordentlig test. Men likevel 50punderen hadde i tillegg en tynn dacronstreng, mens 35eren hadde streng av lin. På den andre siden kan det nok tenkes at den på 50 er litt for lang i forhold til det mest optimale.
Får slukke sorgen og savnet etter flatbuen min med litt skrytebilder av min nyeste bue.
En rekurvert flatbue av ask. Stående årringer.
Ferdig skutt inn, og målt fra tuppene har den fulgt strengen ca 1 tomme. (bildet lyver litt)
61,5" mellom nokkene. 1.5" brei midt på lemmene. Tuppene hadde mye overflødig tre da jeg dampa de, så jeg sleit skikkelig med å spenne den opp i forma. Det var mitt første forsøk med form, så jeg var litt usikker på hvor mye jeg skulle la de svinge, og det ble litt for lite. Strengen har ikke kontakt med lemmene.
På 24" trekk er den 55 pund. Jeg sliter fortsatt med fiskevekta mi ja
Trekker visst 29 tommer til vanlig. På bildet er den spent opp med 28 tommer mellom strengen og håndtaket. Ser resultatet av at det gikk litt fort i tilleringa her ja Men den ser ut til å overleve, så jeg lar den være slik den er tror jeg.
Min gromme 10-minutters tillerstokk Overkill tupper her.
Slik er tuppene nå. Er litt skeptisk til å ta av for mye rundt rekurven, så det er sikkert litt til å gå på.
Testa to lengdeskudd med den i dag, og med to nye flightpiler gikk den rundt 200 meter. Til min store fortvilelse fant jeg ut at mitt 1-metersmål tidligere var mer som 0,8 meter, hehe Så jeg gikk plutselig tilbake fra personlig rekord på 215 meter til 200 mer reelle meter
Uff, det er et stykke igjen
En rekurvert flatbue av ask. Stående årringer.
Ferdig skutt inn, og målt fra tuppene har den fulgt strengen ca 1 tomme. (bildet lyver litt)
61,5" mellom nokkene. 1.5" brei midt på lemmene. Tuppene hadde mye overflødig tre da jeg dampa de, så jeg sleit skikkelig med å spenne den opp i forma. Det var mitt første forsøk med form, så jeg var litt usikker på hvor mye jeg skulle la de svinge, og det ble litt for lite. Strengen har ikke kontakt med lemmene.
På 24" trekk er den 55 pund. Jeg sliter fortsatt med fiskevekta mi ja
Trekker visst 29 tommer til vanlig. På bildet er den spent opp med 28 tommer mellom strengen og håndtaket. Ser resultatet av at det gikk litt fort i tilleringa her ja Men den ser ut til å overleve, så jeg lar den være slik den er tror jeg.
Min gromme 10-minutters tillerstokk Overkill tupper her.
Slik er tuppene nå. Er litt skeptisk til å ta av for mye rundt rekurven, så det er sikkert litt til å gå på.
Testa to lengdeskudd med den i dag, og med to nye flightpiler gikk den rundt 200 meter. Til min store fortvilelse fant jeg ut at mitt 1-metersmål tidligere var mer som 0,8 meter, hehe Så jeg gikk plutselig tilbake fra personlig rekord på 215 meter til 200 mer reelle meter
Uff, det er et stykke igjen
Jepp, da har jeg syndet
Glassfiberstrie-backet langbue av rød eik.
Buen har vært trukket en del på tilleren, men jeg er dessverre så pinglete at jeg verken klarer å strenge eller spenne den opp
70" lang. Stående årringer. Som dere ser er profilen ganske smal ved nokkene 8) Der er den 7-8mm brei og 18-19mm tykk. Ved grepet er den 32mm brei og 25mm tykk. Tanken med dette var å la den være veldig lett ved nokkene, og så la den være breiere enn tykk ved grepet for å hindre den i å vrenge seg under oppspenning/trekking. Måtte justere en del ved nokkene for å stabilisere den. Den hadde lett for å bøye seg til sidene.
Nærbilde av glassfiberen. De tverrgåene strekene er lintråd som jeg brukte for å holde glassfiberstria på plass med. Glassfiberstria er av type flettet fra biltema. Ikke helt optimalt, men jeg tviiiler på at buen ville overlevd uten
Litt skittent og dårlig bilde, men det viser iallefall at jeg bare surra med lintråd for å lage nokkene. Vil at strengen skal gå over glassfiberen også, slik at det ikke løsner.
Hvor kraftig den er vet jeg ikke. Men jeg klarer ikke å trekke den, så den er iallefall over 83 pund. Tipper den er rundt 100 pund.
Edit:
Ja, også et bilde av den oppspent. Det gikk med litt velvillig hjelp fra to trær, hehe Må si jeg er mektig imponert av at den tynne dacronstrengen holder 6 eller 8 tråder mener jeg at den er.
Skaut litt med den i dag, og den kaster rimelig bra selv om jeg bare klarer å trekke halvt opp Nesten litt skremmende å håndtere når man vet hvor mye som skal til for å spenne den opp.
Hvilken teknikk bruker dere til å spenne opp kraftige buer?
Glassfiberstrie-backet langbue av rød eik.
Buen har vært trukket en del på tilleren, men jeg er dessverre så pinglete at jeg verken klarer å strenge eller spenne den opp
70" lang. Stående årringer. Som dere ser er profilen ganske smal ved nokkene 8) Der er den 7-8mm brei og 18-19mm tykk. Ved grepet er den 32mm brei og 25mm tykk. Tanken med dette var å la den være veldig lett ved nokkene, og så la den være breiere enn tykk ved grepet for å hindre den i å vrenge seg under oppspenning/trekking. Måtte justere en del ved nokkene for å stabilisere den. Den hadde lett for å bøye seg til sidene.
Nærbilde av glassfiberen. De tverrgåene strekene er lintråd som jeg brukte for å holde glassfiberstria på plass med. Glassfiberstria er av type flettet fra biltema. Ikke helt optimalt, men jeg tviiiler på at buen ville overlevd uten
Litt skittent og dårlig bilde, men det viser iallefall at jeg bare surra med lintråd for å lage nokkene. Vil at strengen skal gå over glassfiberen også, slik at det ikke løsner.
Hvor kraftig den er vet jeg ikke. Men jeg klarer ikke å trekke den, så den er iallefall over 83 pund. Tipper den er rundt 100 pund.
Edit:
Ja, også et bilde av den oppspent. Det gikk med litt velvillig hjelp fra to trær, hehe Må si jeg er mektig imponert av at den tynne dacronstrengen holder 6 eller 8 tråder mener jeg at den er.
Skaut litt med den i dag, og den kaster rimelig bra selv om jeg bare klarer å trekke halvt opp Nesten litt skremmende å håndtere når man vet hvor mye som skal til for å spenne den opp.
Hvilken teknikk bruker dere til å spenne opp kraftige buer?
Da har buen stått oppspent i et døgn, og den har fulgt strengen 2,5"
(jada, jeg gjør ikke sånn med buer jeg klarer å spenne ned selv )
Forstår det ikke helt, for jeg trodde eik var solide greier som gjerne ikke ville følge strengen før buen ble til ved.
Forsovidt like greit at den fulgte strengen så mye, for nå kan jeg trekke den
(jada, jeg gjør ikke sånn med buer jeg klarer å spenne ned selv )
Forstår det ikke helt, for jeg trodde eik var solide greier som gjerne ikke ville følge strengen før buen ble til ved.
Forsovidt like greit at den fulgte strengen så mye, for nå kan jeg trekke den
- GreenMan
- Snikende platebein
- Innlegg: 1296
- Registrert: 08 jan 2006, 15:00
- Bosted: Oslo
- Sted: Oslo
- Kontakt:
Jeg har laget to buer med eik i buk og hickory i rygg. Ingen av dem følger strengen spesielt mye. I hvertfall ikke den jeg har selv av de. Det kan være det at min er laminert som er årsaken. Alternativt så er det jo forskjell på eik. Mest sannsynlig så er det styrken i buen din som har gjort at treverket har gitt etter raskere enn normalt Uansett en morsom bue (hadde det ikke vært for glassfiberen )
Stian Green
"Sann bueskyting er enkel"
"Sann bueskyting er enkel"
Eika jeg fikk tak på er dessverre ikke av den beste kvaliteten. Den er ganske rett og fin, og uten kvister, men årringene er ganske tynne. Jeg overstresset ikke buen da den var på tilleren, og jeg tror jeg har fått fordelt spenningene over hele treet. Den kunne kanskje bøyd litt mer mot tuppene, men ellers skulle det være bra.
Tipper du har rett i at det er overkill-pundstyrken som har tulla med treverket.
Velvel, kvelden og natta gikk med til litt spikking på et barlindemne:
Rimelig rett, og uten større kvister.
Av med barken.
Finne midten, obs ingen tommestokk brukt Valgte å ta bort en del av ytterveden, siden treet hadde hatt noen gode år før det falt. Og litt grov-øksing av emnet.
Høvlet grovt ned til "en" årring.
Årringene var ganske tydelige, så det skal gå bra å sikle og file ned til neste årring som blir ryggen på buen.
Høvla frem en omtrentlig profil.
Og så langt jeg kom i kveld. Det er fortsatt mye treverk å ta av, men jeg tror jeg skal la den havne på rundt 60 pund.
Litt varierende årringstykkelser, så jeg tar ikke sjansen på å lage noen muskel-killer av denne.
Buen må forsovidt få tørke ferdig, og mens den gjør det skal jeg binde den fast og lure inn litt reflex.
Tipper du har rett i at det er overkill-pundstyrken som har tulla med treverket.
Velvel, kvelden og natta gikk med til litt spikking på et barlindemne:
Rimelig rett, og uten større kvister.
Av med barken.
Finne midten, obs ingen tommestokk brukt Valgte å ta bort en del av ytterveden, siden treet hadde hatt noen gode år før det falt. Og litt grov-øksing av emnet.
Høvlet grovt ned til "en" årring.
Årringene var ganske tydelige, så det skal gå bra å sikle og file ned til neste årring som blir ryggen på buen.
Høvla frem en omtrentlig profil.
Og så langt jeg kom i kveld. Det er fortsatt mye treverk å ta av, men jeg tror jeg skal la den havne på rundt 60 pund.
Litt varierende årringstykkelser, så jeg tar ikke sjansen på å lage noen muskel-killer av denne.
Buen må forsovidt få tørke ferdig, og mens den gjør det skal jeg binde den fast og lure inn litt reflex.
Takk takk
Prøver så godt jeg kan, det fine er jo at jeg fortsatt har mye å lære, hehe.
Jeg aner at du har noen godbiter på lager selv?
Fikk en leveranse med horn nå, så da blir det hornnokker på barlindbuen. Har også konkludert med at jeg skal gå over hele buen med glattebein, så den ikke blir full av hakk så fort. Vil ikke ha noe grep, men er usikker på hvor greit det er å droppe denne plata for å hindre slitasje fra pila? Barlinden slites vel rimelig fort ellers? Såvidt jeg har fått med meg hadde ikke buene fra Mary-Rose slik innlegging bortsett fra et "bowers mark"?
Prøver så godt jeg kan, det fine er jo at jeg fortsatt har mye å lære, hehe.
Jeg aner at du har noen godbiter på lager selv?
Fikk en leveranse med horn nå, så da blir det hornnokker på barlindbuen. Har også konkludert med at jeg skal gå over hele buen med glattebein, så den ikke blir full av hakk så fort. Vil ikke ha noe grep, men er usikker på hvor greit det er å droppe denne plata for å hindre slitasje fra pila? Barlinden slites vel rimelig fort ellers? Såvidt jeg har fått med meg hadde ikke buene fra Mary-Rose slik innlegging bortsett fra et "bowers mark"?
Flott arbeid Ivar.
Det er så vidt meg bekjent ingen funn av noen som helst form for innfelling eller tilleggging av noe annet enn, som du nevner, buemakermerket. Barlind er bløtt, men hvis du velger riktig stivhet på pila får du ikke mye slitasje. Litt slitasje må du jo tåle.
Har du forresten funnet deg et fint merke selv å sette på buen?
Det er så vidt meg bekjent ingen funn av noen som helst form for innfelling eller tilleggging av noe annet enn, som du nevner, buemakermerket. Barlind er bløtt, men hvis du velger riktig stivhet på pila får du ikke mye slitasje. Litt slitasje må du jo tåle.
Har du forresten funnet deg et fint merke selv å sette på buen?