Tenkte kanskje vi på forumet her kan dunke hodene våre sammen og lage en slags brukerveiledning for folk som har skaffet seg sin første bue. Kom med innspill, så kan jeg redigere første innlegget etterhvert slik at første posten egentlig er alt en nybegynner behøver å lese.
1. Bue og pil er et våpen. Sørg for at det ikke er mennesker eller dyr i den retningen du skyter. Vær forsiktig ved bruk og sikt aldri på noe du ikke øneker å skyte på.
2. Buen er beregnet til en viss trekklengde. Trekkes den lenger enn denne lengden er det fare for at den tar skade eller knekker. Er du usikker på hvor langt dette er, sjekk med buemakeren.
3. Skyt aldri uten å ha en pil på strengen. Dette kan skade buen/strengen.
4. Hold aldri buen på fullt spenn mer enn maks 2 sekunder før du slipper strengen.
5. Bøy aldri en bue feil vei. En trebue vil bli permanent bøyd (følge strengen) ved bruk. Ikke prøv å rette opp dette, da er det fare for at den knekker.
6. Når du er ferdig med å skyte, ta av strengen. Dette vil motvirke at at buen følger strengen for mye.
7. Unngå å få hakk/riper i buen. En bue som spennes utsettes for store krefter. Hakk og riper vil kunne utvikle seg til store skader under bruk.
8. Oppbevar buen din innendørs, men ikke i nærheten av en ovn. Varme vil kunne tørke ut treverket og gjøre det sprøtt. Fuktig klima vil gjøre buen slapp.
9. Buen kan ha flere forskjellige overflatebehandlinger. De vanligste er lakk, oljer, voks eller en kombinasjon av disse. Er buen vokset eller oljet bør du som eier av buen også gjøre dette med jevne mellomrom. Bruk Danish Oil eller en ufarget møbelvoks.
10. Strengen vil bli slitt ved bruk. Stryk bivoks/parafinvoks på den med en gang den begynner å bli flisete. Polér voksen inn i strengen med fingrene eller en tekstilbit som ikke loer.
11. Lurer du på noe med buen, kontakt buemakeren.
12. Pil og bue tåler vanligvis litt regn/fuktighet avhengig av materiale og overflatebehandling. Utsettes utstyret for regn, tørk av det når du ikke er i regnet lenger. Har det blitt dyvått, bør det tørke noen dager før du bruker det igjen.
13. Vær nøye med hvor du legger fra deg utstyret. Legger du det på bakken kan det bli skittent og vått. I tillegg er det en fare for at noen tråkker på det.
Bruk og vedlikehold av en trebue
Moderator: GreenMan
Bruk og vedlikehold av en trebue
Sist redigert av Are den 25 jan 2008, 18:10, redigert 2 ganger totalt.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Bra tiltak!
Jeg er litt usikker på om buen bør oppbevares kjølig og luftig. Det kan gjerne bety garage, og da får den 15% fuktighet med tida. Det er litt mye for en askebue som gjerne kan ha 6-7% for å fungere på sitt beste. Jeg vil kanskje si at det beste er å oppbevare buen i stua, midt på veggen og langt unna ovner. Kanskje?
Disse syntes jeg burde være med, i en eller annen form:
* Ikke bruk buen i regnvær. Blir buen utsatt for vann bør den spennes ned og få tørke i 4-5 dager før på ny spennes opp igjen.
* når du spenner opp buen må du passe på at du kun presser ytterst på buens tupper, og midt på grepet.
Jeg er litt usikker på om buen bør oppbevares kjølig og luftig. Det kan gjerne bety garage, og da får den 15% fuktighet med tida. Det er litt mye for en askebue som gjerne kan ha 6-7% for å fungere på sitt beste. Jeg vil kanskje si at det beste er å oppbevare buen i stua, midt på veggen og langt unna ovner. Kanskje?
Disse syntes jeg burde være med, i en eller annen form:
* Ikke bruk buen i regnvær. Blir buen utsatt for vann bør den spennes ned og få tørke i 4-5 dager før på ny spennes opp igjen.
* når du spenner opp buen må du passe på at du kun presser ytterst på buens tupper, og midt på grepet.
Er ikke helt så stressa som Are ang. punkt 4. Men alt med måte.
En bue bør lages slik at den tåler noe overbelastning, og vann. Vann bør tørkes av snarest. Men en trebue (unntatt senebue)som er godt oljet tåler da fint å dyppes i vann og så skyte resten av dagen.
Vann bør unngås om mulig
Ikke legge buen på bakken, kan bli våt, og tråkket på.
Oppbevaring, holder på innendørs
Trekk i strengen, midt på.
Det er uansett en bra tråd. Hadde skrekkopplevelse her om dagen, en bue jeg hadde gitt til sønnen til noen venner. Den hadde slengt rundt i hus og garasje siden han fikk den, oppstrenget! i sikkert 6 måneder...
Fulgte strengen 4", men skjøt igrunnen helt fint.
K
En bue bør lages slik at den tåler noe overbelastning, og vann. Vann bør tørkes av snarest. Men en trebue (unntatt senebue)som er godt oljet tåler da fint å dyppes i vann og så skyte resten av dagen.
Vann bør unngås om mulig
Ikke legge buen på bakken, kan bli våt, og tråkket på.
Oppbevaring, holder på innendørs
Trekk i strengen, midt på.
Det er uansett en bra tråd. Hadde skrekkopplevelse her om dagen, en bue jeg hadde gitt til sønnen til noen venner. Den hadde slengt rundt i hus og garasje siden han fikk den, oppstrenget! i sikkert 6 måneder...
Fulgte strengen 4", men skjøt igrunnen helt fint.
K
Re: Bruk og vedlikehold av en trebue
endres til:Are skrev:8. Oppbevar buen din på et kjølig og luftig sted. Varme vil kunne tørke ut treverket og gjøre det sprøtt. Fuktig klima vil gjøre buen slapp.
8. Oppbevar buen din innendørs, men ikke i nærheten av en ovn. Varme vil kunne tørke ut treverket og gjøre det sprøtt. Fuktig klima vil gjøre buen slapp.
nye punkter etter innspill:
12. Pil og bue tåler vanligvis litt regn/fuktighet avhengig av materiale og overflatebehandling. Utsettes utstyret for regn, tørk av det når du ikke er i regnet lenger. Har det blitt dyvått, bør det tørke noen dager før du bruker det igjen.
13. Vær nøye med hvor du legger fra deg utstyret. Legger du det på bakken kan det bli skittent og vått. I tillegg er det en fare for at noen tråkker på det.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Tsja, buen må være særdeles godt overflatebehandla for at den ikke skal påvirkes av regn. Det var nok ikke rent få buer som fulgte strengen en ekstra tomme etter Kaupang-helga.
Og i praksis er det ikke mulig å overbygge en langbue av ask så mye at den skyter bra med 15% fuktighet. Flatbuer, mjoo.
Men for all del, det går jo fint å skyte med buer som har fulgt strengen både 3 og 4 tommer. Og for en nybegynner betyr det kanskje ikke allverden. Men jeg syntes likevel ikke man bør oppfordre nybegynnere til å ødelegge buene sine
Og i praksis er det ikke mulig å overbygge en langbue av ask så mye at den skyter bra med 15% fuktighet. Flatbuer, mjoo.
Men for all del, det går jo fint å skyte med buer som har fulgt strengen både 3 og 4 tommer. Og for en nybegynner betyr det kanskje ikke allverden. Men jeg syntes likevel ikke man bør oppfordre nybegynnere til å ødelegge buene sine
He-he
Det er et forsøk på å ligne middelalderske krigsbuer/viktoriansk buetradisjon, uten å ha tilgang eller råd til barlind. Buedesignet må være tilpasset materialet buen er laget av. Historiske(funn, overleveringer) buer overalt i verden er tilpasset materialet)
Er buen ordentlig overflatebehandlet tar det uansett mer enn en dag i regnet før den trekker vann av betydning, sålenge den blir tørket tørr om ettermiddagen.
K
Dette er nok riktig (hva om du lager den avsindig lang?). Jeg tenkte ikke på det. Egentlig (som ingeniør, fra et ingeniørsynspunkt, "function before fashion") oppfatter jeg langbuer (elb design) av ask som en avsporing.Og i praksis er det ikke mulig å overbygge en langbue av ask så mye at den skyter bra med 15% fuktighet. Flatbuer, mjoo
Det er et forsøk på å ligne middelalderske krigsbuer/viktoriansk buetradisjon, uten å ha tilgang eller råd til barlind. Buedesignet må være tilpasset materialet buen er laget av. Historiske(funn, overleveringer) buer overalt i verden er tilpasset materialet)
Er buen ordentlig overflatebehandlet tar det uansett mer enn en dag i regnet før den trekker vann av betydning, sålenge den blir tørket tørr om ettermiddagen.
Som råd til nybegynnere er det nok et godt råd å holde buen unna vann. Klarte likevel ikke å la være å kommentere...Men jeg syntes likevel ikke man bør oppfordre nybegynnere til å ødelegge buene sine
K
Kommentarer er jo hele grunnen til dette forumet. Uten det er det ikke mye verdt. ...og det er jo de hissige diskusjonene som er engasjerende, hehe.
Men vi ser ut til å være enige. For du har jo rett i at det tar litt tid før vannet får gjort for mye skade. Faktisk ble 290-metersaskebuen min utsatt for yr i noen timer i Trondheim i høst. Skaut ikke lenge med den mens den var blaut, men den var gjennomblaut da vi kjørte derfra. Og den lever forsovidt fortsatt i beste velgående. Den hadde heller ikke mer enn ett lag danish oil, dog den fikk god tid til å tørke etterpå.
Men vi ser ut til å være enige. For du har jo rett i at det tar litt tid før vannet får gjort for mye skade. Faktisk ble 290-metersaskebuen min utsatt for yr i noen timer i Trondheim i høst. Skaut ikke lenge med den mens den var blaut, men den var gjennomblaut da vi kjørte derfra. Og den lever forsovidt fortsatt i beste velgående. Den hadde heller ikke mer enn ett lag danish oil, dog den fikk god tid til å tørke etterpå.
Diskusjon er bra.
For å komme med litt innspill til overflatebehandlingens effekt henviser jeg til boka "Understanding wood" av Hoadley (glimrende bok for alle som er interessert i tre og trearbeid). På side 208 finner jeg tabell 12.1 "Moisture-exluding effects of various finishes on ponnderous pine". Nå skal det vel nevnes at det er få buer som er laget av furu, men den har likevel interessante opplysninger å komme med.
Danish oil består av en blanding av tungolje og linolje pluss litt til. 3 strøk vil etter 14 dager ha 0% effekt med ren linolje og 2% effekt med tungolje. Noe som i tabellen kalles floor sealer med bl.a. tungolje vil derimot ha 35% effekt. Skjellakk vil derimot med 6 strøk etter 14 dager ha 73% effekt. Parafinvoks er det beste: 1 strøk, børstet på vil etter 14 dager ha 69% effekt og ved et rikelig lag (dyppet) vil den etter 14 dager ha 95% effekt. Moderne lakker ligger rundt 65% effekt.
Konklusjonen min er at overflatebehandling vil begrense vannopptaket en del, men det er ikke vanntett. Min er faring er at buer tåler litt regn, men pøser det ned, pleier jeg uansett å avslutte skytingen fordi jeg blir våt og styrefjærene blir realt pjuskete.
Gerd Jørgensen er den buemakeren jeg vet om som bruker den sikreste av alle overflatebehandlinger. Dansk olje i mange strøk, deretter skjellakk i mange strøk og avslutter det hele med voks.
Ett strøk dansk olje er defintivt for lite Ivar. Saus på et strøk voks så har du en langt bedre overflatebehandling.
For å komme med litt innspill til overflatebehandlingens effekt henviser jeg til boka "Understanding wood" av Hoadley (glimrende bok for alle som er interessert i tre og trearbeid). På side 208 finner jeg tabell 12.1 "Moisture-exluding effects of various finishes on ponnderous pine". Nå skal det vel nevnes at det er få buer som er laget av furu, men den har likevel interessante opplysninger å komme med.
Danish oil består av en blanding av tungolje og linolje pluss litt til. 3 strøk vil etter 14 dager ha 0% effekt med ren linolje og 2% effekt med tungolje. Noe som i tabellen kalles floor sealer med bl.a. tungolje vil derimot ha 35% effekt. Skjellakk vil derimot med 6 strøk etter 14 dager ha 73% effekt. Parafinvoks er det beste: 1 strøk, børstet på vil etter 14 dager ha 69% effekt og ved et rikelig lag (dyppet) vil den etter 14 dager ha 95% effekt. Moderne lakker ligger rundt 65% effekt.
Konklusjonen min er at overflatebehandling vil begrense vannopptaket en del, men det er ikke vanntett. Min er faring er at buer tåler litt regn, men pøser det ned, pleier jeg uansett å avslutte skytingen fordi jeg blir våt og styrefjærene blir realt pjuskete.
Gerd Jørgensen er den buemakeren jeg vet om som bruker den sikreste av alle overflatebehandlinger. Dansk olje i mange strøk, deretter skjellakk i mange strøk og avslutter det hele med voks.
Ett strøk dansk olje er defintivt for lite Ivar. Saus på et strøk voks så har du en langt bedre overflatebehandling.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Interessant å se at selv 3 lag danish oil har 0 effekt. Det er bare såvidt jeg tror på det. Men det er jo tydelig at danish oil trenger mange lag for at dråpene skal perle seg.
Men det forbauser meg litt at det fungerer å bruke danish oil som ei slags grunning før skjellakk...? Det kan da umulig være noen god idé? Jeg har nå forsovidt aldri vært borti skjellakk før, men når det gjelder billakk og andre lakktyper skal man jo absolutt ikke ha noe fettlignende under.
Også svært interessant å se at parafinvoksen er så effektiv! Men det er jo noe griseri i forhold til danish oil.
Men det forbauser meg litt at det fungerer å bruke danish oil som ei slags grunning før skjellakk...? Det kan da umulig være noen god idé? Jeg har nå forsovidt aldri vært borti skjellakk før, men når det gjelder billakk og andre lakktyper skal man jo absolutt ikke ha noe fettlignende under.
Også svært interessant å se at parafinvoksen er så effektiv! Men det er jo noe griseri i forhold til danish oil.
Tror vel kanskje dansk olje er mer som den såkalte floor sealer i tabellen.
Skjellakk er verdt å prøve. Det er spritbasert og de første strøklene tørker mens du jobber med dem, tørker litt saktere ettehvert. Letteste måten å få tak i det er å kjøpe kvistlakk (skjellakk) men det er en ganske sterk løsning med en mørk farget skjellakk og har en del bunnfall.
Skal du lage selv kjøper du flak og løser dem opp. De finnes fra lysegule (til lyst treverk) til helt dyp burgunder (mørke tresorter). Buk ren sprit 96% (mange bruker rødsprit) og bland ikke sterkere enn 10 prosent skjellakkløsning. La stå noen dager og hell over på ny flaske så bunnfallet blir liggende igjen i den gamle flasken. Lakken blir speilblank når den tørker, men det er bare å dra over med stålull hvis man vil matte den til slutt.
Mener å huske at man kan bruke en skjellakk-ferniss på oljemalerier så det funker vel på andre typer oljete underlag. Skal sjekke.
Skjellakk er verdt å prøve. Det er spritbasert og de første strøklene tørker mens du jobber med dem, tørker litt saktere ettehvert. Letteste måten å få tak i det er å kjøpe kvistlakk (skjellakk) men det er en ganske sterk løsning med en mørk farget skjellakk og har en del bunnfall.
Skal du lage selv kjøper du flak og løser dem opp. De finnes fra lysegule (til lyst treverk) til helt dyp burgunder (mørke tresorter). Buk ren sprit 96% (mange bruker rødsprit) og bland ikke sterkere enn 10 prosent skjellakkløsning. La stå noen dager og hell over på ny flaske så bunnfallet blir liggende igjen i den gamle flasken. Lakken blir speilblank når den tørker, men det er bare å dra over med stålull hvis man vil matte den til slutt.
Mener å huske at man kan bruke en skjellakk-ferniss på oljemalerier så det funker vel på andre typer oljete underlag. Skal sjekke.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Og det var så feil som det kunne være. Skjellakk skal ikke brukes i/på oljemalerier. SKjellakk ble noen ganger i middeladeren brukt i pulverform som et transparant pigment, men aldri løst i sprit som i dag.Are skrev:Mener å huske at man kan bruke en skjellakk-ferniss på oljemalerier så det funker vel på andre typer oljete underlag. Skal sjekke.
Men det skal vel nevnes at dansk olje har veldig lite med vanlig olje å gjøre. Det er en skummel mikstur av ymse stoffer. En olje som begynner å herde etter ti minutter
Det må være tilsatt masse tørkestoffer for å få til det. De vanligste tørkestoffene som brukes industrielt er : kobolt, mangan og bly. Ingen av dem er spesielt sunne. Det gremmner meg at så mange bruker det uten å tenke seg nøyere om.Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
"Vapours may cause drowsiness and dizziness. Use only in well-ventialted areas. Contains cobalt octoate, methyl ethyl ketoxime, naptha. May produce an allergic reaction."
Står det på kanna. Men det er ingen slike orange symboler.
Ellers står det også at den er "excellent for use on wooden handles of kitchen equipment".
Står det på kanna. Men det er ingen slike orange symboler.
Ellers står det også at den er "excellent for use on wooden handles of kitchen equipment".
Jeg har hatt veldig god erfaring med Benarolje, en vegetabilsk basert alkydolje. Den er ikke av de kjappeste til å tørke, men i følge produsenten skal den være støvtørr på seks timer (veldig avhengig av temperatur!).
Ivar skrev:
Faktisk ble 290-metersaskebuen min utsatt for yr i noen timer i Trondheim i høst. Skaut ikke lenge med den mens den var blaut, men den var gjennomblaut da vi kjørte derfra.
Ved samme anledning brukte jeg "Hasselmonsteret" som hadde fått ett (tykt) strøk med Benarolje. Buen var helt tørr da jeg tørket vannet av den etterpå, ikke antydning til fiberreisning eller andre tegn på vanngjenomgang.
En høyst uvitenskapelig test utført i dag - jeg slo vann over buen og lot den ligge en time - bekreftet bare observasjonen fra i høst, ikke spor etter noen som helst vanngjennomgang der vanndråpene hadde vært, de viste ikke engang noen tendens til å flyte utover.
Så gjenstår jo spørsmålet hvor miljøvennlige disse alkydoljene er, og hva de egentlig er laget av (linolje, andre planteoljer?). Noen som vet det?
Alkydoljer er vel også heller dårlig historisk forankret, men effektive er de!
Ivar skrev:
Faktisk ble 290-metersaskebuen min utsatt for yr i noen timer i Trondheim i høst. Skaut ikke lenge med den mens den var blaut, men den var gjennomblaut da vi kjørte derfra.
Ved samme anledning brukte jeg "Hasselmonsteret" som hadde fått ett (tykt) strøk med Benarolje. Buen var helt tørr da jeg tørket vannet av den etterpå, ikke antydning til fiberreisning eller andre tegn på vanngjenomgang.
En høyst uvitenskapelig test utført i dag - jeg slo vann over buen og lot den ligge en time - bekreftet bare observasjonen fra i høst, ikke spor etter noen som helst vanngjennomgang der vanndråpene hadde vært, de viste ikke engang noen tendens til å flyte utover.
Så gjenstår jo spørsmålet hvor miljøvennlige disse alkydoljene er, og hva de egentlig er laget av (linolje, andre planteoljer?). Noen som vet det?
Alkydoljer er vel også heller dårlig historisk forankret, men effektive er de!
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
I boka Langbuen, trykt i 1938 står følgende oppskrift: Ta rå linolje på
en skål og skjellakk på en annen. Ta så en ullklut som er brettet godt
sammen-en gammel strømpe greier seg-dypp den først i skjellakk
og så i linolje og gni buen hårdt og raskt inntil kluten begynner og henge igjen. La så buen tørke noen minutter og gjenta operasjonen opptil et
dusin ganger, og buen vil få en fin overflate.
På de første buene jeg lagde for over 20 år siden brukte jeg denne
oppskriften, men husker ikke riktig hvor vannbestandig det var.
Vær klar over at ikke alt de selger som skjellakk i dag er riktig skjellakk.
Hvis man kjøper skjellakk flak og blander med rødsprit passer det med
25% skjellakk flak til 75% sprit (volumdeler). Dette kan variere litt. Det må ristes noen
ganger over et par dager for at alt skal løse seg opp. Siling er ikke
nødvendig.
Man kan kjøpe ferdigblandet på M.A.L Malermestrenes andelslag.
Det står at den inneholder 40 % skjellakk og 60% etanol.
Oddbjørn.
en skål og skjellakk på en annen. Ta så en ullklut som er brettet godt
sammen-en gammel strømpe greier seg-dypp den først i skjellakk
og så i linolje og gni buen hårdt og raskt inntil kluten begynner og henge igjen. La så buen tørke noen minutter og gjenta operasjonen opptil et
dusin ganger, og buen vil få en fin overflate.
På de første buene jeg lagde for over 20 år siden brukte jeg denne
oppskriften, men husker ikke riktig hvor vannbestandig det var.
Vær klar over at ikke alt de selger som skjellakk i dag er riktig skjellakk.
Hvis man kjøper skjellakk flak og blander med rødsprit passer det med
25% skjellakk flak til 75% sprit (volumdeler). Dette kan variere litt. Det må ristes noen
ganger over et par dager for at alt skal løse seg opp. Siling er ikke
nødvendig.
Man kan kjøpe ferdigblandet på M.A.L Malermestrenes andelslag.
Det står at den inneholder 40 % skjellakk og 60% etanol.
Oddbjørn.
Siterer fra Marianne Selsjords kompenduim "Staffelimaleriets oppbygning":nilstor skrev:Jeg har hatt veldig god erfaring med Benarolje, en vegetabilsk basert alkydolje...
Så gjenstår jo spørsmålet hvor miljøvennlige disse alkydoljene er, og hva de egentlig er laget av (linolje, andre planteoljer?). Noen som vet det?
Halvt syntetiske oljer: Alkydolje - "benarolje
Dette er et moderne produkt. Alkydolje framstilles ved å kombinere en dårlig tørkende olje, (f.eks. soyaolje), med lite gulnende egenskaper, med en alkydharpiks (syntetisk harpiks).
Dette gir en hurtigtørkende, noe gullig olje, som ikke gulner mer etterhvert...
50 mer eller mindre tørkende oljer finnes i verden. Eksempler på disse er:
1. Tørkende oljer: Linolje, valnøttolje
2. Halvtørkende oljer: Maisolje, valmuefrøolje, bomullsfrøolje, hampfrøolje
3. Ikke tørkende oljer: lakserolje, soya, olivenolje.
Vi er visst uenig i blandingen Oddbjørn, men det er greit. Det er vel like mange meninger om det som hvor sterk spritblandingen i en drink skal væreOddbjørn skrev:Hvis man kjøper skjellakk flak og blander med rødsprit passer det med
25% skjellakk flak til 75% sprit (volumdeler). Dette kan variere litt. Det må ristes noen ganger over et par dager for at alt skal løse seg opp. Siling er ikke nødvendig.
Man kan kjøpe ferdigblandet på M.A.L Malermestrenes andelslag.
Det står at den inneholder 40 % skjellakk og 60% etanol.
Jeg anbefaler siling fordi mange skjellakker inneholder en del voks. Dette løser seg dårlig og bør derfor siles ut. Er det ikke noe bunnfall er det ingen vits i å sile.
Dette var ment som en tråd om bruk og vedlikehold av buen ikke overflatebehandling. Kan vi heller fortsette denne overflatebehandlingsdiskusjonen i en annen tråd under forumet buemakeren?
Kanskje moderator kan flytte den delen av diskusjonen over dit?
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen